Småbruket like før det blir revet – det ble brukt til brakke av arbeiderne som bygde blokkene. Høyblokka i Gamle Mandalsvei 16 i bakgrunnen. (Alle foto – lånt av Kjell Arne Trontveit)
Fra gårdsbruk til høyblokker
– Kristiansand kommune overtok Møglestuegården i 1932, året etter flyttet mine besteforeldre mine inn i det som var låven, som så ble bygd om til et lite småbruk. Mamma og pappa overtok leiekontrakten og bodde her fram til kommunen vedtok å bygge to høyblokker her og huset måtte derfor rives. Klart de syns det var trist å forlate småbruket, men de sikret seg leilighet i den ene blokka, forteller Marit Karlsen.
Hun, vaktmester i borettslaget Kjell Arne Trontveit og styreleder Kathleen Nordgarden tar imot Bo & miljø i det som i dag er AL Gamle Mandalsvei 16/21 med to høyblokker med til sammen 84 leiligheter. Blokkene er omkranset av store velstelte plener – og nærmeste nabo til blokkene er flotte turområder.
– Rart å tenke tilbake på alt som har skjedd i området, sier de tre og vi går opp Anne-bakken og stiller oss ved gjerdet mot jernbanelinja og ser i retning mot byen.
– Her ble Suldalsbakken bygd, den stod ferdig i 1908. Det ble arrangert hopprenn med over 5000 tilskuere. I 1933 måtte bakken vike for Sørlandsbanen, som skulle ha trasé og tunnel i Suldalsbakkens unnarenn, forteller Kjell Arne.
Men det ble ikke slutt på skihopping i området – 18. mars 1934 var det offisiell åpning av Tinnheiabakken litt lenger inne i Suldalen.
– Norgesmesterskapet i 1939 med 17 000 tilskuere, deriblant kongen og kronprinsen, var en stor folkefest. Da vant legendariske Birger og Asbjørn Ruud hver sin klasse, forteller Kjell Arne og tar oss med til der bakken en gang lå.
Det ble arrangert mange skirenn her fram til den ble lagt ned i 1970. Stillaset ble revet i 1999.
Kjell Arne har lest og kan fortelle om tyskere og om motstandsmennene Nils Fidjeland og Kaare Heistein, som bygde hytta Fredløs der de oppholdt seg i perioder under krigen.
– Det må ha vært tøft her under krigen, sier de to, som vokste opp på 60- og 70-tallet sammen med mange på samme alder.
– Det var et paradis for oss ungene. Vi løp inn og ut til hverandre, vi lekte gjemsel, spilte fotball, kastet på stikka, vippet pinne, klinket klinkekuler, kastet ball, forteller de.
De mimrer om bading i bekken som renner fra Grotjønn, og om mødre som solte seg der – mens mennene var på jobb. De litt eldre badet i Eigevann og Kvisle, familiene gikk tur til Kjerrane, Gråmannen og Krokvann.
I tidligere tider lå det også skytebane på Grotjønn. Her ble det arrangert landsskytterstevner, siste gang i 1969 – det vare rene folkevandringen til Suldalen da.
Marit og Kjell Arne forteller om da det var butikk i første etasje i nr. 21 – og de handlet godterier for ti øre.
Det var andre tider enn i dag, det ser en blant annet i utklippet fra Fædrelandsvennen om da blokkene skulle bygges:
Kristiansand kan snart skryte av å være byen med høyhusene. Foruten den ene 10-etasjes stjerneblokken er nå to 10-etasjes H-hus i ferd med å skyte i være. Innskuddet er foreløpig beregnet på henholdsvis 7000 og 5500 kroner. Den månedlige leien skal være på 125 og 105 kroner. Leilighetene blir utstyrt med kjøleskap, elektriske ovner og sentralvarmeanlegg. Det er også arkitekt Hans Mollø-Christensen som har tegnet disse byggene for Borettslaget.